Det var en gang...

i 1913, nærmere bestemt 5. desember, at Norske Studenters Idrettsforbund (NSI) ble dannet på et møte i Universitetets Gymsal i Oslo. Initiativtakeren til møtet var Dr. Peter Torgersen, studentidrettens mest aktive forkjemper på den tiden. Han var bl.a. med på dannelsen av flere studentidrettslag i Oslo. Innbydelsen ble sendt til samtlige studentidrettsklubber i landet. De som møtte var: Norske Studenters Gymnastikk- og Fægteforening, Norske Studenters Roklubb, Studenternes Skiklubb, Norges Landbrukshøgskoles Idrætslag, Norges Tekniske Idrætsforening.

 

 

 

HVORFOR NSI

 

Ifølge forbundets årsberetning fra 1913 ble NSI stiftet ganske enkelt fordi man trengte et overordnet organ med mer økonomisk innsikt enn Oslo-lagene selv følte de hadde. Foranledningen var nemlig at Oslo-lagene skulle kjøpe Sam Eydes villa "Solstua" på Voksenkollen til et "frilufts- og idrætshjem for studenter". Riktignok ble det ikke noe av dette kjøpet, men vi kan trygt slå fast at friluftsliv sto sentralt for NSI i de første virkeårene.

 

MERKEÅRET 1916

 

"Studentidretten representerer et flott men også farlig våpen -  evnen til å skifte skjorte". Ordene kommer fra en som så absolutt vet hva han snakker om, Georg Guttormsen. Guttormsen, populært kalt "Geggen" er en av de få, med tilknytning til forbundet i dag, med full oversikt over studentidrettens framvekst og utbredelse. Det er nemlig studentidretten som har gått foran som et godt eksempel når det gjelder innføringen av flere idretter til Norge. Studentene plukket opp øvelsene på sine mange turer rundt om i Europa og tok de med hjem.

 

Året 1916 er trukket frem fordi det fra årene 1916-1917 skjedde flere ting som både har fått betydning for dagens studentidrett og for resten av idretts-Norge. Det hele startet med at Norge og NSI skulle avholde et nordisk skimesterskap for studenter. Dette førte til sterke reaksjoner fra Skiforbundets side. For det første mente Skiforbundet at stevnet burde vært anmeldt og godkjent av dem, dessuten kunne Norges Skiforbund slett ikke godta de reglene som var satt opp for stevnet da det ikke var tvungen deltakelse i både hopp og langrenn. Striden utviklet seg til en voldsom debatt mellom Det Akademiske Kollegium og NSI på den ene siden, og Riksforbundet for Idræt (dagens NIF) og Norges Skiforbund på den andre. Debatten stod først og fremst om studentidrettens plass i norsk idrettsliv, og det var i denne debatten at de fremtidige retningslinjer for norsk studentidrett ble trukket opp. I 1917 kom et forslag fra Kollegiet som stilltiende ble godtatt av begge parter.

 

Studentidretten fikk beholde sin egenart. man skulle ikke behøve godkjenning verken fra riksforbundet eller de ulike særforbundene for å delta eller arrangere studentidrettsstevner. Det ble med andre ord godtatt at idretten først og fremst må rette seg etter studentenes "særlige interesser og forhold".

 

Det ble også fastslått at studentidrettslagets ulike "grupper" kunne gå inn i riksforbundets forskjellige særforbund men at de da til enhver tid måtte følge riksforbundets lover og regler for "den samlede norske idretts representasjon utad".

 

I tillegg til at studentidretten fikk sin egenrett er det enda en viktig ting som kom ut av denne debatten.

 

Studentidretten hadde lansert en ny idé - avholdelsen av et skimesterskap hvor man hadde hopp og langrenn som to adskilte øvelser. Skiforbundet fikk noe nytt og tygge på - så dagens skimesterskap kan vi takke studentene for.

 

NAVNEBYTTE

 

Da forbundet ble stiftet i 1913 var navnet Norske Studenters Idrettsforbund, men på representantskapsmøtet den 21. desember 1925 ble forbundets navn endret til Norske Studenters Idrettsråd. Dette ble endret tilbake til det opprinnelige navn på rådsmøtet den 20. desember 1945.

 

KRIGSÅRENE

 

Også under krigen var forbundet meget aktivt, takket være ildsjelen Knut Møyen. Dog fulgte NSI den samme politikk som resten av idretts-Norge - ingen idrettslig aktivitet mens Norge var okkupert. NSI viste sin vilje til innsats sammen med Studentenes idrettsforening ved å sende en henstilling til Storting og Regjering om å få tillatelse til å organisere frivillig militæropplæring blant studentene. Tillatelse ble gitt og flere studentkompanier ble dannet.

 

KONTINUITETEN I NSIS FORBUNDSSTYRER

 

Om perioden 1913 - 1945 vet vi egentlig svært lite, men gamle artikler kan blant annet fortelle oss at E.W. Nansen blant annet satt som formann i NSI i 15 år. Etter krigen har det vært stor forskjell i styremedlemmenes utholdenhet i forbundet. Vi finner personer som bare har vært tilknyttet NSIs styre for en 2-3-års periode, mens rekorden innehas av Georg Guttormsen som satt i NSIs styre i 18 år (1950 - 1968). Geggen ga seg imidlertid ikke med det og fortsatte i NSIs lovkomite fram til 1977. Dermed har han faktisk arbeidet innenfor NSI i 27 år. I tillegg bør vi også ha med at han i virkeligheten slett ikke har "sluppet taket" i NSI men hjelper oss via sitt arbeide både i NLHI og idrettskonsulentgruppen i Norge.

 

Perioden fra slutten av sekstiårene/begynnelsen av syttiårene og fram til i dag har vært preget av hyppige utskiftninger av både ledere og styremedlemmer.

 

NSIS SENTRALADMINISTRASJON

 

Fram til 1956 måtte NSIs styremedlemmer selv stå for administrasjonen av forbundet. Det ble imidlertid allerede tidlig på 50-tallet lagt fram planer for et idrettssekretariat i Oslo som både skulle arbeide for forbundet og for Oslo-lagene. Idrettssekretariatet ble ikke etablert før i 1958, men NSI i samarbeid med Oslo-lagene hadde allerede ansatt frk. Bjørg Hansen til å ta seg av en del kontorarbeid. Lønns- og driftsutgiftene til sekretariatet ble dekket av samskipnaden og NSI i fellesskap.

 

Denne ordningen fungerte fram til 1969. Da vedtok forbundstinget at NSI skulle ansette en egen organisasjonssekretær og en kontordame i 1/2 stilling. problemet var nå kontorplass. NSI hadde til disposisjon 6 kvadratmeter i idrettsbygget på Blindern.

 

NSI fikk egne kontorlokaler på Galgeberg i 1980.I 1981 ble administrasjonen utvidet med 1 stilling slik at man fikk 1/1 kontorassistent og 1/2 kontorfullmektig. I 1983 sluttet hun som hadde 1/2 stilling og ingen ny ble ansatt. Når vi nå skriver 1988 og jubileumsår for NSI har vi fremdeles bare 2 ansatte.

 

UTVIKLINGEN I ANTALL MEDLEMSLAG

 

Da NSI ble stiftet i 1913 stod bare 6 lag som medlemmer. Fra 1914 til 1962 var det omtrent ingen tilvekst og i 1962 var medlemstallet økt til 10 lag. Da NSI rundet 60 år i 1973 hadde forbundet 21 medlemslag.

 

I 70-årene kom den store boomen. I løpet av 2 år, fra 1974-1976 mer enn fordoblet NSI sitt medlemstall. Bare i løpet av året 1976 fikk forbundet en tilvekst på 22 lag og totalen viste nå 48 lag. Denne enorme veksten henger nøye sammen med utbyggingen av høgskoler i Norge. Siden den gang har det vært en jevn tilvekst med et gjennomsnittsopptak av 2 lag pr. år og i jubileumsåret 1988 har NSI 64 medlemslag.

 

STUDENTMESTERSKAPENE

 

NSI står som hovedansvarlig for de mange nasjonale studentmesterskap som arrangeres hvert år. Studentmesterskapene er NSIs ansikt mot medlemslagene og står derfor i en særstilling i det idrettslige arbeidet NSI utfører.

 

Mesterskapene går på omgang mellom forbundets medlemslag rundt om i landet. Disse nasjonale mesterskapene (SM'ene) har rike tradisjoner tilbake til NSIs barndom. Det første SMet ble arrangert i Kristiania i 1918 og øvelsen var friidrett.

 

Siden den gang har øvelsesutvalget stadig blitt større og i dag arrangeres det i gjennomsnitt 9 studentmesterskap hvert år. SMene er i dag det viktigste bindeleddet mellom studentidrettsungdommen i Norge.

 

FRILUFTSLIV

 

Forbundshytta

Som nevnt innledningsvis stod friluftsliv sentralt fra begynnelsen av, og da Studenterhytta på Svartor ble bygd i 1929 var dette starten på et "frilufts- og idrætshjem" som siden har gledet alle senere generasjoner av studenter. Hytta ble byget av Studentenes Idrettsforening men NSI ytet økonomisk støtte via sitt hyttefond.

 

I 1947 stod forbundets egen hytte ferdig på Kjellerberget ved siden av OSI-hytta.

 

NSI-hytta ble stående på bygslet tomt, tomta var OSIs eiendom. Bygningsavtalen mellom OSI og NSI ble tinglyst i 1948 med 60 års varighet. Men avtalen skulle ikke vare så lenge. I 1970 ønsket OSI og si opp denne avtalen. Forbundet ønsket å overgi hytta til OSI mot at klubben overtok NSIs forpliktelser og at hytta ble drevet etter de samme retningslinjer som da NSI var eier. Arbeidet med overdragelsen tok lang tid og først i 1975 tok OSI formelt over forbundshytta.

 

Friluftsaktiviteter

I 1976 startet NSI med friluftsaktiviteter for studentene. Det ble da invitert til 3 forskjellige turopplegg og turene ble åpnet også for våre nordiske venner.

 

  • Fjellvandring fra koie til koie i Trøndelag

  • Kombinert brekurs/bretur på Jostedalsbreen

  • Padling i Femundsmarka

 

Arrangementet var meget vellykket med fullt belegg på alle turene og arrangementet ble gjentatt i Norge i 1977. I hele perioden 1978-1983 ble det avholdt friluftsarrangement i NSIs regi. De siste årene viste det seg imidlertid at det var synkende interesse for disse kursene og man besluttet derfor å ta en pause. Denne pausen varer ennå og bare fremtiden vil gi svar på om NSI igjen vil satse på slike friluftsarrangement.

 

ANLEGG

 

Fra NSIs årsrapport fra 1945 kan vi lese at Rådet (NSI) "i de siste årene har engasjert seg sterkt for å få i gang et idrettsanlegg i samband med  universitetets utbygging på Blindern. Rådet har nedsatt en komite med formål å forberede byggeplanene". I tillegg engasjerer NSI seg i planene/arbeidet med anleggsutbyggingen på Ås. NSI var først og fremst engasjert i anleggsarbeidet i og rundt Oslo. Dette skyldes delvis at de fleste av forbundets medlemslag var fra Oslo-området og dels at NSIs styremedlemmer alle var bosatt i Oslo.

 

På 50 og 60-tallet var NSI fremdeles sterkt engasjert i anleggsproblematikken. Da den store utbyggingen av høgskolene startet på slutten av 60-tallet og utover på 70-tallet mistet nok forbundet oversikten. Det står i hvert fall svært lite om anlegg i fra den perioden. Heller ikke i de senere år har forbundet tatt aktivt del i anleggsarbeidet ved våre universiteter og høgskoler. Til det mangler forbundet både tid og penger. I dag er det i første rekke idrettsavdelingene/tilknyttet samskipnaden og idrettssjefene ved høgskolene/universitetene som arbeider med anleggsutbyggingen. Pr. i dag er man kommet langt med dette arbeidet både i Bergen og i Oslo. På Ås har man faktisk kommet så langt at det første spataket til det nye idrettsanlegget tas i løpet av sommeren.

 

TILKNYTNING TIL NORGES IDRETTSFORBUND (NIF)

 

Fra årsberetningen 1914 kan vi lese: "Norske Studenters Idrettsforbund kan ifølge sine lover ikke innmeldes i Norges Riksforbund for idræt (NIF), men det er intet i veien for at de enkelte tilsluttede klubber kan melde seg inn i særforbundene".

 

Først i midten av 60-årene begynte forbundet å arbeide mer aktivt overfor myndighetene og Norges Idrettsforbund. NSI ønsket først og fremst en nærmere organisasjonsmessig tilknytning til NIF. Det ble gjort flere fremstøt fra NSIs side med NIF ville vente til Sandenekomiteens innstilling, om skoleidrettens fremtidige organisasjonsform kom ut. I 1973 ble det nedsatt en organisasjonskomite både innenfor NSI og innenfor  NIF. Målet var å få i stand en overenskomst om NSIs fremtidige tilknytning til NIF - man håpet jo selvfølgelig på å bli opptatt som særforbund. Resultatet ble en samarbeidsavtale som ble undertegnet i 1978. Men NSI var ikke helt tilfreds med denne avtalen - målet var jo ikke nådd. Siden 78 og fram til 1996 så man det fremdeles som en viktig sak for NSI å bli fullverdig medlem av NIF.

 

ØKONOMISK UTVIKLING

 

Dårlig økonomi har alltid vært et tilbakevendende problem for forbundet. Da NSI ble stiftet stod det svært dårlig til. Den eneste støtte som ble gitt studentidretten i Oslo var lønn til gymnastikklærer og lærerinne ved universitetets gymsal og dette ble dekket over universitetets budsjett. NSI så det derfor som en viktig oppgave å forbedre studentidrettens økonomiske vilkår.

 

Allerede i 1914 søkte forbundet om statsstøtte, men resultatene i de kommende år var negative. Som "plaster på såret" ga Universitetet i Oslo klubbene kr. 1.000,- av sitt jubileumsfond. Det var først i 1918 at NSI fikk positivt svar på sine søknader. Bevilgningen var den gang på kr. 2.000,-. Dessverre viste det seg at denne støtten ikke fulgte utviklingstakten på andre områder og i årene 1929-31 opphørte støtten helt. Studentidretten "levde" i disse årene på de midlene "Morgenbladets" innsamling skaffet tilveie. Støtte fra staten ble gjenopptatt i 1932 og den fikk forbundet beholde fram til krigsutbruddet i 1939. Fra 1945 og frem til i dag har NSI fått støtte og den har heldigvis økt med årene. Men vi sliter fremdeles med å få endene til å møtes.  Mulighetene for å starte nye prosjekter strander som oftest på grunn av for lite penger.

 

Bruken og fordelingen av midlene har endret seg ganske mye med tiden. De første årene gikk pengene direkte til forbundets medlemslag som generell støtte. Det ble brukt svært lite penger til styrearbeidet da styremedlemmene var bosatt i Oslo-området og noen administrasjon hadde forbundet som tidligere nevnt ikke.

 

Etter hvert ble NSIs lovparagraf endret slik at det var mulig å rekruttere styremedlemmer fra hele landet - noe som førte til økte kostnader. Forbundet fikk ansatte som skulle lønnes og utgiftene til kontorleie og rekvisita påløp også. Midlene som går direkte til lagene har etter hvert innskrenket seg til reisestøtte i forbindelse med studentmesterskapene, forbundsmøtene og eventuelle andre kurs og konferanser i forbundets regi.

 

NORDISK SAMARBEID

 

Forbundet stod fra starten av innmeldt i Nordiske Studenters Idrættssammenslutning - det nåværende Nordens Akademiska Idrottsforbund (NAIF). NSI har hele tiden siden 1913 hatt et meget godt samarbeid med de nordiske landene både på det idrettslige og det organisatoriske plan. I NAIFs regi blir det hvert år arrangert nordiske mesterskap i flere idrettsgrener. Disse mesterskapene avholdes annethvert år og altererer mellom medlemslagene. Norske studenter har bestandig vært ivrige deltakere i disse mesterskapene til tross for liten eller ingen støtte fra forbundet.

 

INTERNASJONALT SAMARBEID

 

Fra 1930-årene til utbruddet av 2. verdenskrig sto NSI tilsluttet Confederation Internationale des Etudiant - CIE og deltok med tropper ved organisasjonens arrangementer. Denne organisasjonen overlevde ikke krigen. Etter krigen påtok IUS-International Union of Students seg oppgaven å ivareta studentenes interesser. Den politiske situasjonen i etterkrigstidens Europa førte imidlertid til at studentidretten ble splittet i to leire. IUS fikk tilslutning fra øst-europeiske land, mens de vestlige land i hovedsak sluttet seg til FISU, Federation Internationale du Sport Universitaire. Norge og de andre nordiske landene valgte for en tid å stå utenfor det internasjonale samarbeidet. Dette vedtaket ble opphevet i 1959. Riktignok sendte Norge 2 utøvere til Universiaden i Torino i 1959, men vi valgte å holde oss utenfor FISU helt til 1967.

 

Siden 1967 har norske studentidrettsutøvere hatt anledning til å delta i VM og Universiader. Deltakelsen har imidlertid vært nokså liten siden NSI ikke har økonomiske midler til å støtte en slik deltakelse.

 

TILBAKEBLIKK

 

Norske Studenters Idrettsforbund kan i år se tilbake på 75-års arbeid for studentidretten i Norge. Dessverre har mye av materialet om forbundets barndom fra 1913-1945 kommet bort. Det forelå visstnok et manuskript klart til trykking i 1963 ved NSIs 50-årsjubileum, men den planlagte jubileumspublikasjonen ble aldri trykket og verken manuskriptet eller bakgrunnsmaterialet har vært å oppdrive. Jeg har derfor vært nødt til å bruke andre studenttidsskrifter for å finne ut noe om forbundets første år.

 

Hvordan har så disse 75 årene vært? I lovene for Norske Studenters Idrettsforbund finner vi formålsparagrafen "NSI har til formål å fremme studentenes idretts- og friluftsliv i Norge, herunder bidra til samarbeid mellom lagene og representere studentidretten internasjonalt". Det er opplagt et stort og svært viktig arbeid NSI har påtatt seg. Det stiller også store krav til NSIs styrende organer. Helt fra starten av har imidlertid NSI hatt ledere som har vært villig til å ofre både tid og penger for at norsk studentidrett skal få best mulig levevilkår.

 

Men det har vært mange tunge løft på veien. Spesielt har forbundet alltid ønsket seg bedre kontakt med studentene, men det sier seg jo selv at det er vanskelig med medlemslag spredt rundt om i hele landet. Det er dyrt å reise og forbundets økonomiske situasjon har aldri tillatt slik virksomhet. Allikevel har vi kommet litt lenger i dag ved at paragrafen om styremedlemmenes tilhørighet i Oslo er fjernet. De siste års styrer har bevisst vært rekruttert fra hele landet. Spesielt har forbundet sett det som viktig at Nord-Norge er representert.

 

Foruten det stadig tilbakevendende problemet med dårlig økonomi i klubbene sliter studentene med akkurat de samme problemene i dag som for 75 år siden. Som eksempel kan nevnes manglende idrettsanlegg ved skolene og at det ikke finnes folk som kan koordinere den fysiske aktiviteten. Studentidretten er på papiret den enkelte høgskole/universitets ansvar, men virkeligheten viser at det ikke blir fulgt opp alle steder.

Ved NSIs 40-års-jubileum i 1953 ble det sett på som de neste 10-års viktigste oppgave å skaffe tidsmessige anlegg for studentene Hvordan er det så i dag? Gjør vi nok? Svaret  må nok dessverre ble nei. Det er langt fram til det målet man engang satte seg, og NSI har valgt å prioritere andre oppgaver som f.eks. "økt fysisk aktivitet" og lederutdanning og forbundets penger og arbeidskraft går med til dette målet.

 

 

NORSK STUDENTIDRETT GJENNOM 100 ÅR

 

1600

Den akademiske idretten har lange tradisjoner. Særlig i England ved Universiteter som Oxford og Cambridge får sporten en utforming som har gitt viktige impulser til hele den moderne idretten.

 

1850

Studentene i Kristiania tar initiativet til å få bygget en gymnastikksal ved Det Kongelige Fredriks Universitet. Stortinget bevilger 13.000 spesidaler, og bygget ferdigstilles i 1856. Gymnastikk, fekting, skiidrett, friidrett og roing blir de første studentidrettene.

 

«Helt fra 1856 ble gymnastikksalen flittig benyttet, men et forslag om lønn til gymnastikklærer ble i 1857 strøket. I 1867 var imidlertid premieløyntnant H. C. E. Wang ansatt som gymnastikklærer, og i 1873 ble premieløyntnant Waldemar C. Lunde hans efterfølger med titelen Universitetets lærer i gymnastik og vaapenbrug».

 

1882

Norges første studentidrettslag; Norske Studenters Gymnastikk- og Fekteforening (N.S.G. og F.) ble stiftet 16. september 1882.

 

Sammen med N.S.G. og F. var Kvinnelige Studenters Idrettsklubb (1896), Norske Studenters Roklubb (1897), Norges Landbrukshøyskoles Idrettsforening (1902), Kadettenes Idrettsforening (1908), Norges Tekniske Høgskoles Idrettsforening (1910) og Studentenes Skiklubb (1912), Studentenes Idrætsklub (1914) pionerklubbene i norsk studentidrett.

 

1913

Norske Studenters Idrettsforbund stiftes 5. desember 1913. ”Mens sana in corpore sano” – en sunn sjel i et sundt legeme ble forbundets valgspråk. Friluftslivet får en sentral plass i studentidretten.

 

1918

Norges første Studentmesterskap arrangeres i friidrett. De to store norske Olympiere Ferdinand Bie (OL gull i femkamp 1912) og Helge Løvland (OL gull i tikamp 1920) engasjerer seg sterkt i studentidretten. De første Studentmesterskapene i friidrett er nasjonale begivenheter, og Helge Løvland setter i 1919 ny Skandinavisk rekord i hekkeløp under Studentmesterskapet.

 

1920

Under OL i Antwerpen i 1920 vinner arkitekt Holger Sinding-Larsen vinner OL-sølv i kunst, for sin arkitekttegning for «utkast til bygning for Statens gymnastikkskole og Norske Studenters Idrettsforbund».

 

1921

Prins Olav er medlem i Kadettenes Idrettsforening, og tar Idrettsmerket i studentidrettslaget.  Senere, som Kronprins, deltar han på Studentmesterskap i hopp og besøker jevnlig studentenes fekteoppvisninger i Oslo. I 1921 besøker han NTHIs studenterhytte i Trondheim.

 

1923

NSI arrangerer «Propagandastevne for studenteridretten» gjennomføres i Kristiania 29. juni – 1. juli 1923. Stevnet har oppvisninger i boksning og fekting, skytning, roing, og det gjennomføres Studentmesterskap i friidrett. Propagandastevnet gjennomføres for å vise studentidrettens bredde og synliggjøre den akademiske idretten i hovedstaden.

 

1939

De 6. Internasjonale Akademiske Vinterleker arrangeres i Trondheim og på Lillehammer, med Norges Tekniske Høgskoles Idrettsforening som teknisk arrangør. Kronprins Olav åpner lekene.

 

1940

NSI organiserer Studentenes frivillig militæropplæring med Studenterhytta i Nordmarka som base. Gunnar Sønsteby er hyttesjef, og NSIs formann i årene 1939-1947, Knut Møyen, leder arbeidet med reorganisere Milorg i 1941.

 

1950

NSI samarbeider tett med de andre nordiske studentidrettsforbundene, og på 1950-tallet er de Nordiske mesterskapene store arrangementsbegivenheter hvert år.

 

1960-1988

Medlemsveksten eksploderer i takt med antall studerende i Norge. I 1973 hadde NSI 21 medlemslag, i 1976 var dette økt til 48, og i 1988 hadde NSI 64 medlemslag. Årlige konferanser for studentidrettslagene etableres i regi av NSI.

 

1996

Norges Studentidrettsforbund tas opp som ordinært særforbund i Norges Idrettsforbund.

 

1988-1998

NTNUI arrangerer Student-VM i Orientering i 1988 og i 1998. Begge mesterskapene ble store suksesser, både sportslig og sosialt.

 

NSI deltar jevnlig i de store internasjonale studentidrettsarrangementene. Norges Idrettshøskoles Idrettslag vinner bronse i Student-EM i Futsal i Kroatia i 2010. Under Sommeruniversiadene i Shenzhen 2011, og i Kazan 2013 deltar NSI med rekordstore delegasjoner. I 2013 blir troppen på over 100 utøvere.

 

1999-2013

Studentlekene etableres i 1999. Norges studentidrettsforbund feirer 100-årsjubileum.

2013-2020

Idrettens Hus

Sognsveien 73

0840 Oslo

© 2020 by Norges studentidrettsforbund. Proudly created with Wix.com