Frivillighet satt i perspektiv

- Å få diskutere ulike temaer med mennesker fra hele verden med helt forskjellig bakgrunn er en mulighet jeg er veldig ydmyk over å ha fått. I løpet av uka har jeg tatt svart belte i Whatsapp, fått venner og kontakter fra hele verden og lært mye som tas med tilbake til den norske studentidretten, sier Ragnhild Nygaard etter en uke i Russland. 

Les om hennes erfaringer fra FISU's frivillighetsakademi her! 

Den som venter på noe godt, venter ei forgjeves!

Etter mye om og men kom jeg meg endelig til Russland. Dessverre ble det to dager etter oppstart, men bedre sent enn aldri si!  

Ankom Russland kl. 2 natt til lørdag og snek meg inn på rommet til ei jente fra England og ei fra Finland. De var intetanende om at det skulle bo ei til på rommet, så det ble litt av et sjokk for dem da de våknet lørdag morgen og så at de hadde fått besøk. På tross av denne brå starten, tok de meg veldig godt imot og ga meg en detaljert oppsummering av hva som hadde blitt gjort de foregående dagene.
I likhet med Vilde, som reiste 2018, bodde vi på deltakerlandsbyen fra Sommeruniversiaden i Kazan 2013. Den ligger 20-30 min utenfor Kazan by og har stort sett alt man trenger – bortsett fra et personale som snakker engelsk. Å være vitne til et samfunn hvor engelsk er nærmest ikke-eksisterende, har vært interessant og til tider frustrende, men det har stort sett løst seg takket være kroppsspråk og flinke organisatorer.

Dagene har vært intense med stappet program fra morgen til kveld. Det startet med «morning exercise» (les: zumba) kl. 07.30. Deretter fulgte frokost og foredrag fra kl 09.00 til kl. 19.00. Foredragene ble avbrutt med lunsj og «try the sport». Etter foredrag var det middag før man satte i gang med gruppearbeid som varte godt utover kvelden.

Kort oppsummering av dagene

Etter fire timer søvn natt til lørdag var det rett opp til morgentrimmen. Som den antirytmiske personen jeg er, tok jeg heller turen til treningsrommet. Det viste seg at jeg ikke var den eneste som slet med rytmen, så vi var en god gjeng samlet på det som kan kategoriseres som en skikkelig russisk «ghetto gym».

Lørdagens første foredrag handlet om FISUs ulike WUC-arrangement (kort fortalt; Student-VM). Deretter ble vi introdusert for ulike regionale assosications til FISU. Det var veldig spennende å høre hvordan de løser studentidrett og frivillighet i andre deler av verden. Afrika kunne for eksempel fortelle at de hadde ekstremt fokus på mangfold ved at det alltid skulle være 50/50 med menn og kvinner samt hvite og svarte. Til universiaden til Napoli hadde de for eksempel endret delegasjonen tre ganger fordi de ikke tilfredsstilte kravene som 50/50.

Det faglige programmet utover uka har bestått i en blanding av faglig påfyll om FISU som organisasjon, diskusjon rundt studentidrett og frivillighet samt workshops om kommende student-VM. Sistnevnte har jeg også referert til som gruppearbeid.

Gruppearbeidet skulle presenteres tirsdag, og vi ble ferdige lenge før mange andre. Det var nok utelukkende fordi vi glemte å tenke visuell utforming og design, og heller fokuserte på dataene bak. Fokuset på presentasjonen var på de frivillige under kommende student-VM, og min gruppe ble tildelt Student-VM i håndball i Polen i juni 2020. Stikkord for presentasjonen var «recruitment», «selection», «trainings», «motivation», «services» og «event VOLM». Fordi mange hadde begrenset erfaring fra slikt arbeid, har vi i løpet av uka også hatt foredrag om ledelse av frivillige. Her fikk vi mange nyttige verktøy for arbeid med frivillige av en meget dyktig foreleser. Hun hadde erfaring fra blant annet fotball-VM i 2018 og diverse universiader.

Selve presentasjonen gikk veldig bra og jeg må si jeg er fornøyd med alt vi kom fram til. Det var også veldig lærerikt å se de andre gruppenes presentasjoner. Fordi det var ulike arrangementer på ulike steder, kunne man ikke være copy-cat (selv om noen prøvde), og jeg må si samtlige grupper hadde kommet fram til mye fornuftig. Jeg tror også FISUs president, som overværet det hele, var fornøyd med resultatene.

Se øyeblikkene og opplevelsene her

Så mange kulturer og så mye å lære

Etter ei uke i Russland sitter jeg igjen med mange inntrykk. Personlig synes jeg ikke det var det faglige innholdet som appellerte til meg mest, men heller samtalene med de andre deltakerne. Å få diskutere ulike temaer med mennesker fra hele verden med helt forskjellig bakgrunn er en mulighet jeg er veldig ydmyk over å ha fått.

Alle deltakerne har vært åpne, imøtekommende og villige til å dele og lære. I og med jeg kom to dager etter de andre, var jeg litt redd for at de allerede hadde blitt godt kjent og var etablert i grupper. Jeg kjente litt på dette i det jeg entret kantina til frokost første dag, men det var det absolutt ingen grunn til å gjøre. Der ble jeg møtt av smil og «hei» fra samtlige deltakere jeg fikk øyekontakt med. Det var ingen antydninger til «Mean Girls» og «You can’t sit with us» der. Jeg fikk til og med noe jeg vil kalle et internasjonalt kallenavn – «Raggie». Forståelig nok med tanke på hvor tricky det er å uttale «Ragnhild» for andre nasjoner.

Studentidretten i Norge er på mange måter lik som studentidretten i andre land, særlig de europeiske. De aller fleste har studentidrettsforbund, men ikke alle har et forbund som kommuniserer like godt med klubbene som det vi har i Norge. Noen land har studentidrettslag tilknyttet universiteter, mens andre ikke. Hva som er mest fordelaktig er ikke opp til meg å avgjøre, men etter en uke i Russland har jeg fått høre «pro’s and con’s» med begge deler.
Norge er heller ikke det eneste landet som sliter med rekruttering av frivillige. Det ser ut til å gjelde land fra alle kontinenter, men det er også mange land som har noen smarte løsninger. I Sør-Amerika brukes for eksempel studiepoeng som motivasjon for rekruttering.
Noen av landene i Karibia praktiserer noe jeg gjerne absolutt synes kan innføres i Norge. Der er fysisk aktivitet obligatorisk også på universitet- og høgskolenivå. For å få bachelor- eller mastergrad, uansett retning, må man altså ta studiepoeng i fysisk aktivitet. Det er noe for oss stillesittende studenter det! Nå skal det dog sies at samme land praktiserte en merkelig regel om at hvert universitet fikk «utdelt» en idrett som det måtte drives fysisk aktivitet i. Hvis samme praksis hadde blitt innført i Norge, måtte for eksempel alle ved NTNUI ha drevet med langrenn og alle ved NHH drevet med fotball. Jeg liker ideen med fysisk aktivitet for å få en grad, men personlig mener jeg at de har tatt det en smule for langt med tanke på spesifikk tildeling av idretter.

Ellers kan jeg bekrefte at det Vilde opplevde i fjor med afrikansk tid, stemmer. Det var bestandig en gjeng afrikanere som kom vandrende inn døra 10-15 min for sent. De er dog klar over det selv, noe ei herlig jente fra Sør-Afrika så fint forklarte med «You know, Raggie, we Africans don’t know time».

Oppsummert har dette vært en kulturell opplevelse uten like. Jeg er veldig glad jeg fikk muligheten til å delta på akademiet og sitter igjen med læring og erfaringer jeg ikke ville vært foruten. I løpet av uka har jeg tatt svart belte i Whatsapp, fått venner og kontakter fra hele verden og lært mye som tas med tilbake til den norske studentidretten.

Jeg håper alle har kommet godt i gang med studiene igjen, og at dere fortsetter å engasjere dere i idretten!

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish - Informasjonskapsler